| Startside for studieturen | Oppsummering om skolene | Oppsummering om skolebiblioteka | Holland Park School | Cranford Community School | Fulham Cross Secondary School | Henry Compton Secondary School |
Hvilke skolebibliotek skulle jeg besøke? Jeg kontakta tidlig NBF - avdeling skole, Skolebibliotekarforeningen og NLS (som seinere har bytta navn til Læringssenteret). Alle kom med samme forslaget: du må absolutt se biblioteket på Cranford Community School. Men et skolebibliotek var litt lite. Fra skolebibliotekarforeningen fikk jeg tips om at Karmøy var med på Sokrates-opplegg som het SLAM (School Libraries as Multimedia Centres). Men det viste seg da at den skolen Karmøy var i kontakt med, lå langt unna London. I slutten av januar fikk jeg kontakt via e-post med lederen av den engelske skolebibliotekforeningen (Chief Executive, School Library Association): Kathy Lemaire (e-postadresse: Kathy@sla.org.uk). Hun jobba i mange uker: sendte beskjed til sine kontaktpersoner i London, masa flere ganger, men ingenting skjedde. Så de 3 andre skolebiblioteka jeg besøkte var på de skolene som resten av reisefølget skulle besøke. Jeg kjente ikke til hvordan disse skolebiblioteka var. Men jeg regna med at de var av varierende kvalitet som de er i Norge. Og det stemte. Men det er jo helt greit å ikke bare se de biblioteka en "veit" er bra.
Som nevnt var kvaliteten variabel. Alle hadde datamaskiner på biblioteket. 3 av 4 hadde katalogen på data. Ingen hadde ennå lagt samlingen ut på internett. Men en skole lå i startgropa.
De fleste skolebiblioteka het ikke skolebibliotek. De hadde navn som Learning Resource Center (Cranford) og Flexible Learning Base (Fulham). Ellers hørte jeg også nevnt navnet Open Learning Center. Men likevel vil jeg for lettvinnhets skyld kalle dem skolebibliotek eller bibliotek videre.
Hvem hadde ansvaret for skolebiblioteka? På 2 av skolene var det en lærer med litt bibliotekkurs, mens på de 2 andre var det fagutdanna bibliotekar. På Holland Park School med 1600 elever var det 3 fagutdanna bibliotekarer med henholdsvis 100%, 90% og 80% stilling.
Budsjetta: Fra 2000 eng. pund på skolen med 300 elever til 12000 pund på skolen med 1600 elever.
Oppstilling: Tradisjonell Dewey på alle skolene. Ingen kategorisering.
Åpningstid: På de store skolene fra ca. kl. 8.00 til kl. 16.30.
Elevassistenter ble brukt en god del. Men det var bare i pausene, ikke i timene. Skolene hadde ofte dobbelttimer slik at det ble lange pauser. Kan nevne at Holland Park School var det pause 10.40-11.00, 12.40-13.10 og 13.10-13.40. Lunsjpausa måtte deles på to p.g.a. mange elever.
3 av de 4 skolebiblioteka hadde alarm i bøkene og i de andre mediene. De mente at utgiftene til en slik sikkerhetskontroll sparte de fort inn ved færre tapte bøker.
Utlånet på de tre skolene som hadde utlån via data, gikk stort sett via lånekort. På en skole hadde de kombinert lånekort/kantinekort. En av skolene (Cranford) hadde kjøpt inn utstyr til utlån via fingeravtrykk. Dette skulle tas i bruk i nærmeste framtid. På skolebiblioteka sliter vi med sikkerhet ved utlån. På min skole bruker vi elevassistenter til å ha ansvar for utlån på skolebiblioteket. Ved overgang til nytt biblioteksystem (Bibliofil) i fjor gikk vi over til lånekort eventuelt kombinert med legitimasjonskort. Men det fungerer dårlig. Elevene glemmer og mister korta. Det går greit å låne uten lånekort, men det er ikke trygt. Lett å slå inn feil nummer. Men utlån via fingeravtrykk høres forlokkende ut. I London kosta utstyret ca. 200 eng. pund. Jeg har sendt problemet/forslaget over til Biblioteksystemer.