| Hovedside | Om skolen | Fag | Hjem-skole | Ansatte | Elevene | Biblioteket | Internasjonalt | Prosjektarbeid | Lenker |

Forfatteren Arne Berggren
Arne Berggren ble født i Oslo 26.
oktober 1960. Han har
studert flere fag, men er utdannet markedsøkonom. Jobben hans er å være
forfatter, skribent, komponist og musiker.
Arne Berggren skriver bøker for barn, ungdom og voksne, og har
også skrevet tekster for teater, radio og film og han bidrar ofte med
tekster til aviser og tidsskrifter.
Når det gjelder det musikalske, er han med i bandet Dronning
Mauds land, hvor han spiller trommer og synthesizer.
Bandet har gitt ut fire album.
Arne Berggrens første bok kom ut
i 1991. Det var en novellesamling for ungdom som het ”Frøken
brenner! - og andre historier om kjærlighet, død og råtne
rampestreker”.
”Vanessa
– eller hvordan overleve på Hankø” i 1993.
”Instamatic”
i 1994
”Den
ømme morderen” i 1994.
”Hva
avholder nordmenn fra biavl” i 1995.
”Kornetten
– et rop om hjelp” i 1995.
”Dronningen”
i 1996.
”Fisken
– rotter i våtdrakt” i 1997.
”Websters
lov” i 1998.
”Meningen
med livet” i 1999.
”Bobben”
i 1999.

”Kornetten – et rop om hjelp” er en bok som handler om
Aldo Monrad. Aldo spiller
kornett i skolekorpset, men han kan egentlig ikke spille.
Notene løper løpsk og han lurer seg unna ved å late som om
han må gå på do, eller får et plutselig hosteanfall.
Hver onsdag klokka fem er et mareritt for Aldo, men det største
viser seg å bli 17. mai, når han skal spille solo ved flaggheisingen
på Veståsen skole. Som
voksen mann tenker han tilbake på denne tiden og er dømt til å
kaste opp ved lyden av "Gammel Jægermarsj".
Mine
egne meninger om boka
Jeg synes boka er en utrolig morsom og fin bok om hvordan det
egentlig er å gå i korps. Boka appellerte kanskje litt ekstra til meg fordi jeg selv går
i korps, og har vært gjennom notekurset og det å møte notebildet
for første gang. Nå
mener jeg på ingen måte å si til deg, som leser denne
bokanmeldelsen at dette bare er en bok for korpsmusikanter.
Denne boka inneholder, i tillegg til ”korpsidyllen”, en
historie om vennskap, svik og foreldres misforståtte forventninger,
noe som barn ofte kan kjenne seg igjen i.
Boka er lettlest, fengende og ikke for stor, noe som gjør at
den ikke har lett for å havne på et stuebord eller en bortgjemt
plass før den er lest helt ferdig.
av Jonas K. Vemøy, 1MDa
Michelle
Magorian: En
liten sang om kjærlighet
Mange
syns kjærlighetshistorier fra andre tider er mer spennende enn nåtiden.
Jeg er helt enig! Boka lar deg leve i en annen verden,
hvor kjærligheten lever.

Det er sommerferie og søstrene Rose og Diana er på ferie. Det er 2. verdenskrig, og moren deres er innkalt, så de to jentene må klare seg selv. Ingen av dem har noen gang laget mat eller gjort husarbeid, begge har gått på kostskole for å bli pene og dannede. Hovedpersonen, Rose (eller Roe, som hun blir kalt), lever i skyggen av den vakre søsteren. Ingen har noen gang lagt merke til henne. Når hun møter drømmetypen, er det Diana han legger merke til. Etter hvert finner hun noen gamle dagbøker som inneholder en romantisk og dramatisk historie. Gjennom bøkene får hun inspirasjon til å skrive sin egen bok, og kanskje sjarmere guttene…?
Boka beskriver tida og stedet, så du får lyst til å være der og oppleve det selv. Du får følelsen av hvordan det var å være en av de som ikke kjempet i krigen, men var igjen. Du blir kjent med mennesker fra både 1. og 2. verdenskrig, takket være dagbøkene. Jentene fjerner både sine egne grenser, og de som blir satt av menneskene rundt dem. De får en venninne som er ugift mor, noe som er tydelig uakseptert. Men de trosser fordommene og viser seg sammen med henne. Dette viser at de tør å stå for det de mener er riktig, uavhengig av hva som forventes av dem.
Boka
er perfekt for deg som har et romantisk hjerte eller håper på å få
et. Den er veldig søt og utrolig koselig. Uansett om du har lyst til
å sitte i godstolen eller på bussen å lese, denne boka er perfekt.
Bare slapp av og nyt den!
OBS! FORBERED ALLE RUNDT DEG PÅ AT DU KOMMER TIL Å VÆRE I EN DRØMMEVERDEN MENS DU LESER BOKA!
Skrevet av Marit Høye.
Ustyrlige
jenter er bok nummer tre i den meeeeget Starlet-lignende serien om de
tre venninnene Magda, Nadine og Ellie, på vei inn i en verden full av
truseinnlegg, kvisekrem, råklining og Nutrilett. De går i niende
klasse, og har vært venner i lang tid. Men Gudene skal vite hva som
egentlig har holdt disse bertene sammen:
Magda er blond og vakker, og tripper gjennom livet på høye stiletter
og med en ”I’m too sexy for my shirt”-holdning, Nadine er mørk
og mystisk, med kritthvit hud uten en kvise og en forkjærlighet til sære
band med i hvert fall en sinnslidelse innabords.
Disse to strutter av selvtillit på hver sin måte, mens Ellie er den
smålubne, småkjipe jenta som aldri tør å si noe når det er
individer uten pupper tilstede. Hun mener selv hun har så lite
draget at hun likegodt kan gå og spyle seg selv ned i dass. Og det
har hun da for så vidt rett i. Eller…?
I
denne boka viser det seg nemlig at Ellie får seg en kjekk liten
loverboy, Russel, som ikke klarer å fortelle henne mange nok ganger
hvor spesiell, interessant og annerledes hun er enn de to andre
fnisete tuppeluppene hun menger seg med. Men ettersom disse har en
stor rolle i Ellies liv, føler han seg etter hvert nedprioritert og
blir sur som en fjært hver gang hun nevner navnet på en av dem.
Mine damer og herrer, vår heltinne har fått et dilemma:
Kjæreste eller venninner?
Har
TV3 klikka og du er på underskudd av hormonfylt dramakomikk, leser du
ut denne på null komma svisj! Man kan sammenlikne boka med Gilmore
Girls; du ler ikke og du smiler ikke, men du blir utrolig fascinert av
hvor underholdende de har presentert dette her.
Den er rett og slett skikkelig kos å lese, og du ser ingen grunn til
å legge den vekk.
Selve opplegget – forsida, hele storyen – ser faktisk ut som en
rein parodi . Det er det lette,
underholdene språket som gjør denne så kul, den utgir seg nemlig
ikke for noe annet enn det den er, og prøver ikke å få de små
grå i sving en eneste gang. Herlig!
Boka er ikke veldig ulik de andre i serien, bortsett fra at vi her for
første gang får se Ellie i et ordentlig forhold med en ordentlig
gutt, og ikke med en eller annen braceface på elleve år (som i bok
nummer en, Guttegærne Jenter). Vi får altså erfare en litt modnere
frøken her.
Som
dere sikkert skjønner, er ikke dette en dyp eller tankevekkende bok på
noen måter, men den har på ingen måte lagt lista så høyt heller. Lauf
und les falls du ein bisschen dumm sind!:)
Tonje
”En
natt i april” er en ungdomsbok om det å finne seg selv, være seg
selv og leve opp til sine egne beslutninger. Den er skrevet av den
svenske forfatteren Per Nilsson som også har skrevet andre ungdomsbøker,
som Du & du & du, Anarkai, Ravnens sang
og Klokken tretten.
Gjennom
boka følger vi den sytten år gamle Hannah Andersen som bor på hybel
et stykke vekk fra hjembyen sin for å gå på studieretningen
tegning, form og farge. Hannah er en veldig ensom person som for det
meste tilbringer dagene i hybelen hennes eller på skolen. Hun sier
aldri for mye og holder heller kjeft, men hun er en bestemt jente med
sterke meninger. Hun er veganer, som betyr at man spiser verken kjøtt,
egg, ost eller melk og lever veldig opp til dette. Hennes måte å
uttrykke ting på er å skrive dikt, og veggene i leiligheten hennes
er dekket med hvite ark med små dikt på. Hun skriver dikt om alt
mulig, om Per, om føleleser, Milena, hvorfor hun føler seg
annerledes, skjønnhet, forvirring og egentlig alt annet du kan tenke
deg. En dag hun er på kafé i stedet for å dra på skolen, møter
hun Per Nosslin. Per er en middelaldrene mann som er lektor på
videregående i samfunnslære og historie, skilt og har to døtre.
Hannah og Per utvikler et litt merkelig vennskap. De møter hverandre
bare en gang i blant, men snakker allikevel sammen som om de kjenner
hverandre. Etter hvert begynner Hannah å få telefoner av en ukjent
person som ikke sier et ord i telefonen. Hannah er livredd, hvem er
denne personen??
En Natt i April er en skikkelig god bok, og når du først har
begynt å lese den, er det utrolig vanskelig å legge den fra seg. Du
blir så revet med i handlingen og bokas mysterium at det er absolutt
ikke en bok du ikke leser ferdig. Den har noen ganger et litt tungt
språk, men bokas mysterium driver deg videre. Absolutt noe å lese
for deg som liker en bok om spenning blandet med både kjærlighet,
mysterier og frustrasjon!
Terningkast:
5
Av Johanne Scholz Rosenvinge
Av Øyvind Misund Hernes
Hvem ville vel ikke foretrekke 18 måneder i gutteleir framfor 18 måneder
i fengsel?! Tenk deg nå at du i løpet av de 18 månedene på
gutteleir må grave opp 1 484 kubikkmeter med jord. Tenk deg om én
gang til. Hva foretrekker du? I boka ”Hull”, fikk Stanley velge,
men Stanley visste ikke. Ikke at man måtte grave opp jord og sand
tilsvarende tre fotballbaner. Det visste heller ikke dommeren…
Hovedpersonen i boka, Stanley Yelnats (les baklengs), befinner seg
plutselig på en gutteleir for strafferammede barn for en forbrytelse
han ikke har begått. Der bruker han mesteparten av dagen til å grave
hull som skal være 1,5 meter dype og brede. Dette er ikke en straff
gitt av vokterne på leiren for å ha stjålet mat eller lignende, nei
det er det man gjør på leiren, graver. Ett hull hver dag. På det
mest ubehagelige stedet man kan grave, i en uttørket innsjø (dvs. en
ørken) i Texas. Der hender det ofte at kvikksølvet koker over. Eller
at en gulflekket øgle biter deg. Flukt er det ingen som tenker på,
siden denne ørkenen ligger så langt fra sivilisasjonen at en
eventuell flukt ville føre til en sikker død. Enten av uttørking
eller fordi en gulflekket øgle stikker de svarte tennene sine i deg.
Lederen av leiren er altså av den tro at hvis man lar slemme gutter
grave et hull hver dag i en ørken, blir de gode gutter. Men etter
hvert finner Stanley ut at dette i realiteten ikke er tilfellet, denne
leiren er ikke i grunnen et forbedringsanstalt for unge gutter. Den
gamle inntørka innsjøen inneholder en gammel og verdifull
hemmelighet som bare lederne av leiren vet om. Helt til Stanley finner
noe merkelig i sanden…KB?
Boka er lagt opp på en glimrende måte. Det er nemlig to historier i én.
Iblant går forfatteren nærmere hundre år tilbake i tid og
framstiller hvordan situasjonen var på Green Lake da vannet fortsatt
var der. De forferdeligste ting har nemlig skjedd på ”innsjøen”
og selv hundre år etter påvirker det hverdagen til mange mennesker.
På en glimrende måte får leseren vite sammenhengen mellom nåtid og
fortid på Green Lake og skjønner mer og mer av hva som foregår. På
mange måter kan vi se likheter mellom kjente og bemerkelsesrike bøker
og boka ”Hull”. Blant annet kjenner man igjen atmosfæren fra
klassiske fangebøker, som for eksempel ”Papillon” av Henri Charrière.
Den skildrer den faktiske hendelsen av hvordan en uskyldig dømt fange
prøver å slippe unna djeveløya utenfor Fransk Guiana (nord i Sør-Amerika).
Følelsen er den samme i begge bøkene. Man ligger under for
overmakten og en flukt er som å tro på enighet i verdenspolitikken.
Det kan også trekkes linjer til ”Fluenes herre”, blant annet
hvordan maktbalansen barna i mellom arter seg.
Forfatteren Louis Sachar er utdannet jurist, men jobber nå heltid med
å skrive flere barne/ungdomsbøker. Han begynte sin aller første bok
allerede under jusstudiene, den ble utgitt i 1976(Sideways Stories).
Siden da har Sachar skrevet 22 bøker. Sachar har lenge vært en kjent
forfatter i statene, men det er først med den siste boka si,
”Hull”, at han har blitt kjent internasjonalt. Boka har gitt ham
mange priser og havnet på topp på bestselgerlistene i både USA og
England.
Boka i seg selv er, som man sier, umulig å legge fra seg (noe som fører
til seine kvelder og morgener). Det er rett og slett fordi Louis
Sachar skriver på en måte som fenger oss, han har en direkte og
presis stil. Boken passer best for ungdom, men den er ikke kjedelig
for voksne å lese, tvert imot. Denne må oppleves!
Vil du se om boka er utlånt eller på hylla gjør et søk i bibliotekets katalog