Breidablikk ungdomsskole

Forside
"Byggeplassen"



Arbeidshefte



Skriv til byggmesteren



Bildegalleri



Evaluering



Lærerens huskeliste



Prosjektbeskrivelse
- med forankring i Kunnskapsløftet

UV - «Byggeplassen»

Breidablikk ungdomsskole

 Evalueringsrapport

Utdanningsvalg

UV er en forkortelse for utdanningsvalg, og er et nytt fag i ungdomsskolen. Faget skal gi elevene mer informasjon og veiledning i forhold til valg av utdanningsretning ved videregående skole og et innsyn i ulike yrker. Målet med UV i tre år på ungdomstrinnet, er at langt flere fullfører påbegynt utdanning på videregående, da de vil velge ut i fra kunnskap og ikke foretar mer eller mindre tilfeldige valg. På Breidablikk ungdomsskole har vi valgt å tilnærme oss de ulike retningene på videregående skole og møte med yrkeslivet ved bl.a. å gi elevene et praktisk prosjekt. På 8. trinn startet vi våren 2008 et husbyggingsprosjekt, der elevene skulle være med på hele prosessen fra tegnebrettet, via det å bygge huset, og til slutt å lage prospekt, og å selge det. Underveis skulle de få møte ulike yrkesutøvere og veiledere til utdanningsprogrammer. Dette har vært en spennende prosess, som elevene har fått mye positivt ut av.


Hva går prosjektet «byggeplassen» ut på? (Dette er et revidert utdrag fra planen vi brukte underveis i prosjektet

Prosjektet ”Byggeplassen”, er et teoretisk og praktisk prosjekt som løper over 5-6 skoledager, der det praktiske fokuset ligger på å reise et modellhus. For at en tomt og et hus skal bli ferdig, er det mange yrker som inngår. Elevene får møte eksterne personer underveis og skal notere stikkord om utdanning og tanker om de ulike yrker i et eget arbeidshefte. Her skal de også fordype seg innen et yrke og finne ut mer om aktuell utdanning.

Tinnet, som bestod av 162 elever, deles inn i grupper à 5-6, hvor hver enkelt får ulike titler med egne ansvarsområder. Byggmester er hovedansvarlig og har med seg arkitekt som nestleder og murer, snekker, elektriker og evt. maler. Ved kun 5 medlemmer på byggelaget, er det byggmester som ikler seg den siste hatten. Han har også totalansvar for entreprisen, men det er et felles ansvar for at hus, tegninger, prospekt og arbeidshefter leveres siste dag kl 11.00. Det betyr at de som eventuelt blir først ferdig med ”sitt område” går i gang med prospekt og salgspresentasjon.

De ulike ”byggeplassene” får utdelt avdeling i basen der byggingen skal foregå. Dette blir markert med byggeplass tomt 1, byggeplass tomt 2 osv, og oversikten over alle byggingsgruppene blir plassert inn på et kart. Dette er gruppenes faste tilholdssted ved arbeidet, mens trinnet ble samlet felles om morgenen og delt i 2 og tre store grupper ved besøk.

Bygningssjefene, under plan og bygningsrådet (lærerne), har egen ”kontorpult”, slik at byggmesteren og hans arbeidere kan søke om hjelp dersom det er noe de lurer på under byggeprosessen. Bygningssjefene fungerer som veiledere og ”overfagmenn/damer”. Materiell kan også hentes på dette ”kontoret”.


Hva skjer på ”byggeplassen”

Vår tidsplan for prosjektet var 5 dager. Det viste seg underveis at vi trengte mer tid og la til en dag (onsdag) med utelukkende byggevirksomhet.


Dag 1 (Torsdag 29/5)

Før man kan føre opp et hus, må man lage tegninger på huset. Elevene skal derfor møte et par arkitekter denne dagen, og lage en tegning av et hus etter ”byggplassarbeidernes” valg. Dette kan være et nymotens hus med ”fancy” arkitektur eller et mer tradisjonelt bygg. Her gjelder det å være kreative, men det viktige er at huset står på tomta som er delt ut og at huset har vegger og tak. Det er viktig at byggmesteren tar vare på tegningene, disse skal de bygge huset etter. Mål for dagen er at tegningene skal være godkjente før vi går hjem.


Dag 2 (Fredag 30/5)

Denne dagen bruker vi til å møte ulike yrker. Elevene skal bli bedre kjent med ulike håndverksyrker, blant annet utdanningspersonell innen elektriker, murer, rørlegger, tømrer osv som kommer for å presentere sine yrker og ”selge” dem. Det er ventet at vi etter lunch skal kunne begynne med byggingen. De som ikke fikk fullført tegninger eller godkjent dem i går, må få dette ferdig, før materialer deles ut.


Dag 3 (Mandag 2/6)

Elevene møtes på ”byggeplassen” og starter/fortsetter bygging av hus. De får utdelt både tomt og materialer til hus, og strøm til lys for den ”byggeplassen” som ønsker det. Saksbehandler fra Teknisk etat i Sandefjord forteller om kommunens del i en byggeprosess. Det vil også komme to byggmestere og sirkulere mellom byggeplassene som veiledere.


Dag 4 (Tirsdag 3/6)

Elevene møter på ”byggeplassen”, og arbeider videre med bygging av hus. Denne dagen fortsetter som mandagen, men vi vil i løpet av dagen få besøk fra eiendomsmegler, bank og forsikring. Trinnet vil bli delt i to eller tre.


Dag 5 (Onsdag 4/6)

Ekstra dag lagt inn i løpet av prosjektet. Dagen er en ren byggedag! Samarbeidet er kommet godt i gang og alle er mer fokuserte.


Dag 6 (Torsdag 5/6)

Elevene møter på ”byggeplassen”, og ferdigstiller husene. De skal i tillegg denne dagen lage prospekt over huset, slik at huset kan legges til salg. Elevene skal denne dagen eventuelt møte en eiendomsmegler, en person fra bank og forsikring, eventuelt andre yrker som har med salg og eie av hus å gjøre.

”Byggeplassen” stenger kl 11.00 denne dagen, og 11.35 vil en jury bestående av personer fra ulike yrker besøke de ulike ”byggeplassene” og kåre huset med det beste designet og prospektet med den beste gjennomførelsen. De tre beste blir stilt ut hos en eiendomsmegler. Altså med seieren kommer ære og berømmelse!

Vi tar også med oss ett eller flere hus til Gaia-dagen høsten 2008, der ild er tema (her kommer lyssetting i huset blant inn).


Evaluering

”Byggeplassen” er et prosjekt som i utgangspunktet var tenkt til fem skoledager, der elevene skulle møte ulike yrker, og selv bidra i et praktisk prosjekt omkring dette. Ettersom prosjektet ble så omfattende måtte vi utvide prosjektet underveis med en skoledag ekstra. Dette for at husene skulle bli ferdig innen tidsfristen. Vi kunne nok ha utvidet prosjektet med ytterligere en dag, men det fungerte fint over seks dager, bare man bevisstgjorde elevene på at de ikke har mulighet for lenger arbeidstid og at de må prioritere deretter. Noe av det negative elevene nevnte da vi evaluerte var akkurat dette med tid, men ettersom dette var første gang, kan vi i ettertid anbefale å gjennomgå prosjektplanen med elevene og tidsfristen de har på de ulike delene av prosjektet på forhånd. For eks: Vi startet en torsdag med besøk av to arkitekter, en kommune arkitekt og en arkitekt fra et arkitektfirma. Elevene fikk fra start en innføring i hvordan tegningene skulle være og hva som måtte være godkjent for at materialene kunne bli delt ut for bygging av hus. De fikk også litt innføring i utdannelse og yrke deretter. Videre fikk elevene en deadline ut dagen, altså 5 timer til å fullføre tegningene. Dette var lurt, men på grunn av at noen tegninger ikke ble godkjent etter denne dagens slutt, var det flere grupper som kom etter med byggingen. Det er viktig at elevene blir bevisstgjort på de korte tidsfristene så de arbeider effektivt.

Vi brukte ”tomt” og materialer til modellhus fra BOLIGabc. Vi brukte ikke tilhørende nettside, da denne var meget omfattende i forhold til vår planleggingsperiode. Vi tok utgangspunkt i at elevene selv skulle slippe til med sitt hus fra A-Å. De skulle få inspirasjon og støtte fra ulike yrkesgrupper som de vil kunne møte ved praktisk bygging.

Yrker og utdanninger vi møtte:

• Arkitekt
• Glassfaget
• Tømrer
•  Murer
• Blikk
• Malerfaget
• Elektrikerfaget
• Byggmester
• Teknisk etat Sandefjord kommune (byggetillatelse med mer)
• Eiendomsmegler
• Bank og forsikring

Omfang og sammensetning av yrker falt i god jord hos elevene. I tillegg til teoretisk gjennomgang, bidro flere av disse som praktiske veiledere. Et suksesskriterium er at man har mange tilgjengelige voksne. I perioder var vi få som kunne bidra til både å instruere og hjelpe til ved bruk av maskiner og utstyr. Elevene ble rastløse av å vente og effektiviteten i byggeprosessen ble tidvis svekket. Det er viktig at man hele tiden har god dekning med voksne, som har evne til å hjelpe til med det praktiske arbeidet.

Lærerne fungerte som bygningssjefer, materialforvaltere og instruktører, mens elevene fordelte seg mellom:

• Byggmester (gruppeleder)
• Arkitekt
• Snekker/murer/maler
• Elektriker
• Eiendomsmegler

De fikk ansvar for hvert sitt område, men alle hadde et felles ansvar for å rekke de ulike tidsfrister vi satte underveis. Etter hvert som prosjektet skred frem, og gruppene ble mer samkjørte ble elevene flinkere til å samarbeide. De fikk forståelse av å disponere tiden riktig og ble gjennom felles løft bedre kjent med seg selv og hverandre. Arbeidsdeling og mange forelesere utenfra ga elevene god innsikt i aktuelle yrker og eventuelle studievalg, både teoretisk og praktisk. Videre fikk elevene en aha-opplevelse i forhold til matematikk og andre fag i praksis. Dersom man, enten i forkant eller som en del av et utvidet prosjekt fokuserer på å knytte skolefagene som en del av husbyggingen, vil man ut i fra vår erfaring, få et større engasjement i den daglige skolehverdagen.

Prosjektkostnadene beløp seg til i underkant av 20 000 kr. Hovedkostnadene var materialer fra BOLIGabc, ved Ringerike fengsel. Vi bestilte 32 pakker med materialer som kostet 295 kr per pakke. Vi kjøpte 3 pakker med materialer til elektrisk strøm a 10 hus, som kostet 1300 kr per pakke. For de elevene som var veldig teknisk interessert, var mengden elektrisk materiell for lite. Videre brukte vi limpistol for å sette sammen huset, og her fikk vi erfare at hver gruppe må ha hver sin limpistol. Det anbefales å kjøpe store limpistoler, og sørge for at lageret med lim er stort. I likhet med materialer generelt, blir det også her stort forbruk. Kostnadene ved bruk av lim vil nok variere mye, men vi hadde et forbruk på omkring 5000 kr.

Materialmengden var bra, men mange sløste mye i begynnelsen, så man må bevisstgjøre elevene på hva de har til rådighet og hva det vil innebære dersom man må bruke ”dobbelt så mye” materialer til et virkelig hus. Tilbakemeldingen fra elevene var ellers at tomta var litt liten i forhold til å tenke hage, garasje etc. Sett i forhold til elevenes egne hjem, er det viktig at man tenker på mer enn bare huset. Dette muliggjør også utvidelse av prosjektet til å trekke inn flere yrker, bl.a. anleggsgartner. Det er viktig å informere elevene om at huset kun får utvendig kledning. Med utvidelse av prosjektet til også å dekke design og møblering av interiøret, bør man skaffe mer materialer. For å få til sistnevnte må man kunne ta huset fra hverandre i enkelt etasjer. 

Vi ser prosjektet som vellykket, da det engasjerte alle elevene ut fra ulike forutsetninger og interesseområder. Dette fordi vi var innom alt fra tegning av arkitekttegning, bygging av hus, og tilslutt utarbeidet prospekt av huset med bilder og beskrivelse. Vi har prøvd å inkludere alle elever ut fra ulike forutsetninger, noe som har fungert godt. Elevene har gitt tilbakemelding på at prosjektet var vellykket og at de hadde lært mye ut av kombinasjonen med praktisk arbeid og informasjon fra ulike yrkesgrupper. Vi luftet idéen om utvidelse av prosjektet i 9. og bringe inn yrker tilknytter interiør og utearealer. Responsen var udelt positiv, og de ville gjerne at vi skulle få til å gjennomføre dette på niende trinn.
 

MikroVerkstedet