INTERNETT

 Kan vi stole på nettstedet?


Vær alltid kritisk til alt du finner på internett

Internett er verdens største bibliotek. Men hvem som helst kan legge ut informasjon på nettet. Derfor blir kvaliteten svært variabel. Det står f.eks. at en DNA-test beviser at Elvis Presley lever. Hvordan skal vi vurdere det vi finner på verdensveven? Her kommer noen punkter som du bør sjekke før du bruker en kilde.

 ADRESSEFELTET

En nettadresse eller URL . Den viktigste delen av en URL er domenenavnet. Forkortelsen på slutten av domenenavnet forteller mye om hva slags nettsted det dreier seg om.
Eksempel: http://www.sandefjordskolen.no

Domenenavn:

.no er domenet for hele Norge. Da alle sider som ender på .no krever registrering i Brønnøysund, er det færre amatører her. Tilsvarende gjelder for .se (Sverige) og .dk (Danmark).
.gov (government) kan kun brukes av USAs regjering.
.edu (education) kan kun brukes av USAs skoler, universiteter og museer.
.com (commercial, kommersiell) kan kjøpes av hvem som helst. Useriøse nettsider ligger oftest på .com-domener, men det er også her du finner bedrifter av alle slag.
.org (organisation) var tidligere bare organisasjoner. Nå er det like fritt tilgjengelig som .com-domener .
.net kan kjøpes av hvem som helst

Hvis du søker f.eks. på "The white house" får du både http://www.whitehouse.net og http://www.whitehouse.gov/ . Hvilken tror du er den riktige?

se liste over alle domenenavn

 

Er det en privat hjemmeside?

Det er det ofte hvis:

  • tildetegnet (~) forekommer i adressefeltet

  • et egennavn, f.eks. lars eller hansen i adressefeltet

  • adressa er på et sted der mange har sin private side, f.eks. sol.no, online.no osv.

Det er ikke nødvendigvis feil informasjon selv om den finnes på en privat side, men på private sider er det ingen utgiver som garanterer for det som legges ut. Derfor er det nødvendig å sjekke opplysningene nærmere.

 

ajourført 07.02.2008 av Anders Haukaas og Wilhelm Lassen